Dagens leser er forfatter Kaja Marie Lereng Kvernbakken. Hun blogger på www.tekstogtanke.no, og er strikkebokforfatter. Hun skriver om en bok hun mener sier noe om hennes generasjon.
Det er så lett å plukke frem klassikerne i en serie som denne. Eller de obskure bøkene de fleste har hørt om, men de færreste har lest. Jeg kunne ha valgt en bok som sa noe om hvorfor jeg begynte å skrive, eller den som fikk meg til å gråte i en uke, men i stedet ville jeg fortelle deg om meg.
Eg er ikkje redd, eg er ikkje redd er en sånn bok en tilårskommen litteraturkritiker fort kan avfeie som uinteressant vissvass. Som navlebeskuing, og sutring, eller kanskje glorifisering av en tid som ikke var spesiell. Ikke like euforisk som 70-tallet. Ikke like prøvende som tiårene som kom før. For Hjemås skriver om slike ting en kan forvente av en mann født på begynnelsen av 80-tallet. Han skriver om hvordan det var å være barn og ungdom av vår generasjon. Og det kunne fort ha blitt sutring. Eller glorifisering. Men i stedet er det blitt vakkert. Og klokt.
Les denne boka om du er en av oss som var født på begynnelsen av jappetiden. Eller les den om du vil vite noe om oss. For jeg står fast på at Hjemås har klart å si noe om oss. Med veldreide setninger og odde betraktninger. Du kommer kanskje ikke til å like oss, eller kanskje vokser vi på deg gjennom de få timene det vil ta deg å lese den. Uansett er Eg er ikkje redd, eg er ikkje redd en god bok, og en viktig bok. Det er en sånn bok jeg kommer til å ta ut av bokhylla og vise til generasjonene som kommer etter vår. Jeg kommer til å bla opp og lese høyt for dem, og jeg kommer til å si: "Sånn var det! Akkurat sånn var det å være oss. Da.".
Lån Eg er ikkje redd, eg er ikkje redd av Rune F. Hjemås på biblioteket
