Leder i Senterungdommen. 26 år. Bor i bydel St. Hanshaugen
Aldous Huxleys framtidsutopi Brave New World er en bok som stadig fascinerer meg. Utgitt i 1932, beskriver den et totalitært framtidssamfunn der reproduksjon er gammeldags, kastene råder, barn produseres og programmeres i enorme klekkerier og befolkningen oppfordres til å ta jevnlige doser soma – et narkotikum som sender hjernen på en hyggelig ferie uten følelsen av dagen derpå når rusen dabber av. Soma gir en tilnærmet religiøs trip som har gjort religion overflødig. Tradisjonell samfunnsoppbygging som ekteskap, svangerskap og fødsel er tabu. Alle tilhører alle, er mantraet. Folk dør i 60-årsalderen, men døden er ikke fryktet, og ingen etterlatte finnes.
Boken har en skremmende aktualitet. Huxleys samfunn er riktignok en ekstremversjon, men det problematiserer mange aspekter av dagens samfunnsutvikling. Hvor stor makt skal en stat ha? Hvilke hensyn skal veie tyngst når teknologien blir en konkurrent til naturlig reproduksjon? Hva er en familie? Og hva er fri vilje? For å nevne noen få.
Brave New World tar opp både prinsipielle politiske diskusjoner og enkeltsaker som er svært viktige i samfunnet anno 2010. De fleste politikkområder kan diskuteres med utgangspunkt i Huxleys mesterverk. Ikke minst burde boken vært obligatorisk pensum for alle som er i nærheten av å jobbe med helse- og sosialfaglige spørsmål.
Boka var, og er, omstridt. Like fullt gjør dens aktualitet den til en klassiker. Det er en grunn til at boka figurerer på de fleste topplister over de beste bøkene fra forrige århundre.
Lån Brave New World av Aldous Huxley på biblioteket
|
Dagens leser er Johannes Rindal. Han er leder i Senterungdommen, og skriver om en klassiker innen dystopiske romaner.
