Nils A. Raknerud: Søthjerte av Gert Nygårdshaug

En samtale med en gammel venn og erfaren flyger samt to avisoppslag hjalp meg med å velge blant de mange tekster jeg liker:
Hulemannen Sverre Nøkling, omtalt i A-magasinet i februar, har både transistorradio og plastski, men lever utenfor sivilisasjonen i fullstendig pakt med naturen. Dette har han på et vis til felles med hovedpersonen i Søthjerte.

Coldbrand Urbegg tilbringer en uendelighet av tid midt i naturen, men det dreier seg ikke om reell tid. Han drømmer og søker med drømmens egen ulogiske logikk å sette sammen bitene i det livet han har levd til nå, og som vi ikke vet om han får fortsette før romanens aller siste sider.

I en Klassekampen-serie om religion i vinter klinte Gert Nygårdshaug til med å kalle alle religioner for farlig overtro. Men, i et intervju med Adresseavisen flere år tilbake sier forfatteren: "Kanskje kjærligheten er den kraften som binder universet sammen." Nygårdshaug er altså selv en religiøs person, vel å merke i betydningen undrende og søkende etter svar på de store spørsmålene, slik også store vitenskapelige tenkere som Stephen Hawkins er. Nygårdshaug slipper også Hawkins til orde flere steder i romanen, som en del av Coldbrands grublerier og søken etter sammenheng.

Coldbrand Urbegg er et navn romanens hovedperson setter på seg selv. Han har glemt sitt egentlige. Romanens navn er et kallenavn gitt ham av en kvinne han har hatt et forhold til, og sånn sett et rop i savn etter henne. Hun dukker opp stadig oftere, står til slutt bare noe meter fra ham, men har ikke noe ansikt. Han får ingen gjenforening med henne. Derimot får han avsluttet et skjønnlitterært prosjekt før han våkner til vanlig bevissthet. Han får orden på alle tankene og arkene sine og satt punktum i en tenkt tekst som handler om to likspeidere. Disse to, hvorav den ene er sprengkåt på den andre, vandrer rundt i et goldt etterkrigslandskap og får bonuspoeng etter verdien på de lik de finner.

Historiens logikk åpenbares i en forbausende slutt skriver Cappelen Damm i sin presentasjon. Men midt i romanen kommer et hint: Coldbrand siterer noen videnskapelige betraktninger om hvordan motgående vertikale kastevinder kombinert med vakuum kan klippe et passasjerfly i to. Min omtalte flygervenn sa nøyaktig det samme da jeg presenterte ham for min flyskrekk.
Da Coldbrand kommer til seg selv helt på tampen av romanen, finner han seg selv fastspent til et enslig flysete dypt nede i ei fjellmyr.

På glitrende, forunderlig vis har Gert Nygårdshaug satt ord på den opprydningsvirksomhet menneskehjernen søker, enten det er i løpet av noen få drømmesekunder trygt hjemme i senga idet vekkerklokka ringer, eller i de tilmålte minuttene man svever mellom liv og død etter et flyhavari.

Lån Søthjerte av Gert Nygårdshaug på biblioteket