Dagens leser er Geir Olsen i SOS Rasisme. Han er advokat og jobber i advokatkontoret hos SOS Rasisme som heter AktivistAdvokaten AS. Han arbeider også med en masteroppgave i allmenn litteraturvitenskap om det metafysiske i Dag Solstads forfatterskap.
NAZISMEN OG NORSK LITTERATUR
Jeg ble bedt om å anmelde boken Nazismen og Norsk Litteratur i Antirasisten. Boken er utgitt på Universitetsforlaget i 1972 og er redigert av Bjarte Birkeland og Stein Ugelvik Larsen. Samtidig ble jeg utfordret til å skrive et innlegg om boken til «365 lesere i Leseåret». Det gjør jeg gjerne fordi det er en fin bok.
Etter den annen verdenskrig forsøkte mange norske forfattere å finne ut av hva som var typisk for den norske nazismen. Tarjei Vesaas kalte nazismen en sjelelig villskap (altså at den fikk fram det dyriske i mennesket) , mens Aksel Sandemose skrev ironisk om hvor dumme og primitive nazistene var. Jens Bjørneboe ser på nazismen som det iboende onde i mennesket, «bestialiteten». Gjennom romanfigurene får vi skildret det sosiale og det personlige som er med på å bygge opp en nazist. Et typisk trekk var frustrasjonen over at industrisamfunnet og kommersialiseringen truet de de gamle verdier og rangordningen på den norske landsbygda. Derfor sto nazismen sterkt i noen bygdesamfunn. Knut Hamsun er et eksempel på en nazist med en slik bakgrunn. Klimaet for nazismen var også angsten i borgerklassen for pengemakten, for forfallet av de gamle verdier, og for fremveksten av en radikal arbeiderklasse. Denne boken er fra 1972, men den er minst like opplysende i dag. Dette er en forbrukeropplysning om hvordan reaksjonære og fascistiske strømninger oppstår. I 2010 står dessverre slike krefter fortsatt sterkt, og kunnskap er det beste middel til å bekjempe dem !
