Bokdebutanten Max Estes skyter innertier med denne nydelige, filosofiske og stillfarne historien om hva nagende, dårlig samvittighet kan gjøre med et menneske. Han tvinger oss ut på en guffen tur gjennom sjelens irrganger, men heldigvis, det ender godt.
Det er mye amerikansk populærkultur som fortjener å havne rett i søppelkassa, men når det kommer til undergrunnsmiljøene for tegneserier, ja da snakker vi virkelig stor kunstnerisk originalitet og kvalitet. Top Shelf Productions er et av de større blant de små forlagene som ser ut til - i det uendelige - å øse ut gode tegneserieromaner (graphic novels) og annen, mer ordinær stripebasert tegnekunst.
Maleren, grafikeren og tegneren Max Estes er siste skuddet på Top Shelf-stammen. Han debuterer med en liten fortelling/graphic novel som, til tross for at den ved første øyekast ser naiv og søt ut, tar opp noen av livets kanskje virkelig store spørsmål.
Hello, Again er en bittersøt fortelling om William, en mann som har rotet det til for seg sjøl ved å ha et forhold på si’ til sin beste venns kjæreste. På denne måten vikles han inn i et mylder av løgner og bakvaskelser, noe som pågår helt til han plutselig en dag blir stående ansikt til ansikt med sin egen samvittighet. Møtet blir tøft, og han tvinges til å ta et oppgjør med seg selv, med hvordan han lever sitt liv og med hvilke valg han har tatt siden barndommen.
Det er nemlig én bestemt hendelse i barndommen han aldri har blitt ferdig med, som har ligget i underbevissheten og vokst seg større og større. Nå har den endelig kommet opp til overflaten. Hva skal William gjøre med det? Forsette å overse den, eller faktisk manne seg opp, se den i ansiktet og slåss? Mennesker er feige, sier Estes. Men samtidig som han beskylder oss for å være svake, gir han oss også et klapp på skuldra og sier «Jeg vet hvordan du har det». Vi er alle bare mennesker, og det er menneskelig å feile.
Max Estes har gjort en flott debut. I en naivistisk og enkel strek skisserer han en historie med et alvorlig og sterkt budskap. Kontrasten mellom form og innhold forsterker prestasjonen bare enda mer. Metaforbruken er nydelig – det store hølet i Williams hage som bare vokser og vokser, er et gripende bilde på hans egen samvittighet.
