Jacobsen
ble født i Kristiania 8. mars 1907, men flyttet i 1913
sammen med familien til Flisa, elvelandet i Solør. Som student
flyttet han imidlertid tilbake til hovedstaden, hvor han på
30-tallet var nært tilknyttet det radikale sosialistmiljøet
i Oslo. Tilbake i Flisa beholdt Jacobsen sitt politiske engasjement;
han meldte seg inn i Nasjonal Samling og ble redaktør for
Konsvinger Arbeiderblad. Her trykket han blant annet artikler med
nazistisk innhold, noe som resulterte i tvangsarbeid etter krigen. I
1961 virket han igjen som journalist og fikk jobb som nattredaktør
i Hamar Stiftstidende. Han ble boende på Hamar resten av sitt
liv.
Pendlingen
mellom land og by preger ikke bare hans liv og biografi, men i stor
grad også hans diktning. Jacobsen debuterte i 1933 med
diktsamlingen Jord og jern, og ble raskt en representant for
en ny generasjon og en ny type diktere. Diktene hentet motiver fra
byen og maskinenes verden, og er preget av møtet og
motsetningen mellom land og by, natur og teknikk. I diktningen
benytter Jacobsen seg ofte av en metaforisk teknikk hvor han
etablerer et blandingsvesen mellom natur og kultur; tekniske
fenomener menneskeliggjøres samtidig som naturen blir
teknifisert. Å gi stemme til ikke-menneskelige fenomener må
kunne sies å være et hovedtrekk ved forfatterskapet. Fra
slutten av 50-tallet antar Jacobsens dikt et mer forbeholdent og
komplekst syn på storbyliv, teknikk og konsumentsamfunn.
Samtidig introduseres en ny tidsdimensjon i lyrikken: forholdet
mellom kulturen og historien. Diktbøkene på 60- og
70-tallet – som innledes med diktsamlingen Stillheten efterpå
(1965) – kjennetegnes av en fornyet sivilisasjonskritikk, der
særlig reklame, forbrukssamfunn og økologisk
krisestemning står i fokus.
Jacobsen
er oversatt til over 20 språk, og anses også
internasjonalt som en av det 20. århundrets fremste lyrikere.
Poul Borum ga i 1966 denne karakteristikken av forfatterskapet til
Jacobsen: "Det er for mig at se et af de mest spænnende
forfatterskaber overhovedet i Europa i dag, i sin tysthed isnende og
glødende, elskende i sin satire, i sin tilstræbte
objektivitet nøgent og blodigt personligt". Allerede etter publiseringen av hans første
diktsamling i 1933 ble han regnet som en foregangsmann for
modernismen i Norge. I
1986 ble han nominert til Nordisk Råds litteraturpris for
diktsamlingen Nattåpent (1985). Han
døde 20. februar 1994.
Bibliografi over primærlitteratur:
Jord og jern 1933
Vrimmel 1935
Fjerntog 1951
Hemmelig liv 1954
Sommeren i gresset 1956
Brev til lyset 1960
Stillheten efterpå 1965
Dikt i utvalg 1967
Headlines 1969
Pass for dørene – dørene lukkes 1972
Samlede dikt 1973
Pusteøvelse 1975
Den ensomme veranda og andre dikt
1977 (dikt i utvalg)
Samlede dikt 1977
Tenk på noe annet 1979
Samlede dikt 1982
Nattåpent 1985
Samlede dikt 1986
Alle mine dikt 1990
Utgitt
posthumt:
En liten kvast med tusenfryd og fire rare løk: ukjente dikt og tekster 1925-1993, redigert av Hanne Lillebo, 1996.
Bibliografi over sekundærlitteratur:
Andersen,
Per Thomas: Fra Petter Dass til Jan Kjærstad: studier i diktekunst og komposisjon, Cappelen akademiske forlag, Oslo 1997.
Karlsen,
Ole: Streiflys: om moderne nordisk lyrikk, Unipub, Oslo 2006.
Karlsen,
Ole (red.): Frøkorn av ild: om Rolf Jacobsens forfatterskap, Landslaget for norskundervisning, Oslo 1993.
Lillebo,
Hanne: Ord må en omvei: en biografi om Rolf Jacobsen,
Aschehoug, Oslo 1998.
Rolf
Jacobsen: et forfatterhefte, Biblioteksentralen, Oslo 2001.
Røsbak,
Ove: Rolf Jacobsen: en dikter og hans skygge, Gyldendal, Oslo
1998.
Vesaas,
Olav: Rolf Jacobsen: en stifinner i hverdagen, Cappelen, Oslo
1994.
Aadland,
Erling: "Forundring, trofasthet": poetisk tenkning i Rolf Jacobsens lyrikk, Gyldendal, Oslo 1996.
Priser:
Kritikerprisen
1960
Riksmålsforbundets
litteraturpris 1965
Doblougprisen
1968
Sarpsborgprisen
1969
Aschehougprisen
1986
Nominert
til Nordis råds litteraturpris 1986
Den
svenske akademiens Nordiske Pris 1989
Hedmark
fylkeskommunes kulturpris 1990
|
