OMTALE
Før jeg begynte å lese, var jeg sikker på at
Den lukkede bok kom til å bli en langdryg affære. Dette til tross for gode ord, både fra kritikere og andre lesere. Jeg tenkte: Dette er sikkert bra, men det er ikke noe for meg.
Jeg tok helt feil.
Den lukkede bok har gitt meg en av de beste leseopplevelsene jeg har hatt på lenge. Boka handler om Fredrikke som skal gifte seg med Christian. I stedet for å bli fanget i dette ekteskapet, vikler hun seg inn i en vond og suspekt affære med en mann ved navn Frederik Faber. Historien veksler mellom ulike tidsperioder. Først møter vi Fredrikke som gammel, så får vi møte henne som ung og full av håp. Vi kommer veldig nær den unge Fredrikke, noe som kanskje skyldes fortellermåten: Fortelleren fanger meg inn i historien, blant annet gjennom sin hyppige bruk av parenteser der hun kommenterer det som skjer. I kommentarene oppstår det en distanse mellom fortelleren og handlingen, og samtidig en nærhet mellom fortelleren og
leseren. Parentesene blir også brukt til å avsløre hva karakterene
egentlig tenker og føler. En annen ting som imponerer meg er måten fortelleren avslutter kapitlene på;
Den lukkede bok er ganske enkelt en pageturner.
TIL SAMMENLIGNING
Det mest naturlige utgangspunktet for sammenligning er nok temaet:
Den lukkede bok handler om frihetstrang, kjærlighet, lengsel og kvinnekamp, og jeg synes det er ganske passende å sammenligne den med
Alberte-trilogien av Cora Sandel. Både i form (språklige krumspring) og innhold er det mye som minner om Sandel.
OM FORFATTEREN
Jette Kaarsbøl er født i 1961, og
Den lukkede bog var hennes litterære debut. For boken fikk hun litteraturprisen De gyldne Laurbær. I 2009 kom bok nummer to,
Din næstes hus. Aftenposten mener forfatteren med denne boken igjen har ”skrevet et stormvær av en roman”.