Hopp til navigasjon Hopp til innhold

Første setning


Vi samler de mest inspirerende første setningene vi vet om!


"Hemmeligheter er mitt aktivum: Jeg lever av å holde på dem."


"Sumire forelsket seg for første gang den våren hun var 22."


"Jada vi krangla. Selvfølgelig var det om noe kjempe "trivielt". Alt blir jo nesten trivielt uansett nå."


"Da Gregor Samsa en morgen våknet i sin seng av urolige drømmer, fant han seg forvandlet til et digert, ufyselig kryp."


"Han fortjener å få d stygge tryne sitt fucka, burdikke kalle meg pakkis, ikksant."


"Den evige gjenkomst er en mytisk idé; med denne idéen bragte Nietzsche mange filosofer i forlegenhet: Bare tenk på at en vakker dag kommer alt til å gjenta seg selv slik man allerede har opplevet det, og denne gjentagelsen skal igjen gjenta seg selv i det uendelige! "


"Jeg var ganske gammel alt da det kom en mann bort til med en dag i hallen på en offentlig bygning."


"Den smekkfulle morgenekspressen bremset ned til sneglefart før den slingret forover igjen med et rykk, som for å ta igjen det forsømte."


"To år etter at moren min døde, forelsket faren min seg i en glamorøs,blond, fraskilt dame fra Ukraina."


"Vanviddet i en høstlig kaldfront på vei inn fra prærien. Man kunne kjenne det: Noe forferdelig kom til å skje."


"En grønn jaktlue var presset sammen mot toppen av et kjøttfullt ballonghode."


"I morres mista jeg ei hjørnetann."


"Eg går ikkje ut lenger, ei uro er kommen over meg, og eg går ikkje ut."


"Personen du elsker er 72,8 % vann og det har ikke regnet på flere uker."


"For hjertet er livet enkelt: det slår så lenge det kan."


"I et av byens penere strøk, i en gate nær Amalienborg, residerer herr og fru høyesterettsadvokat ..."


"Finnenes mektigste fiende er mismotet, sørgmodigheten, den bunnløse apatien."


"Når denne historien begynner, satt duen fortsatt på neandertalerens skulder, uten å ha fløyet gjennom tidskorridorenes fløyelsvarte netter."


"La oss si dette er stedet jeg bodde på."


"Det var ikke noe hyggelig gjensyn."


"Swede. Under krigen, da jeg ennå gikk i småskolen, hadde dette navnet en magisk klang i strøket vårt i Newark, også for voksne som bare hadde en generasjon mellom seg og den gamle gettoen på Prince Street og ennå ikke var så fullstendig amerikaniserte at de ga seg ende over for hva en ungdom kunne prestere på idrettsarenaen. "


"Jeg ankom New Orleans i regnet klokka fem om morgenen. Jeg hang litt rundt på busstasjonen en stund ..."


"Familien er åpnet. Mor og far er alltid her. De forsvinner ikke. De er meislet i stein, udødelige. Jeg er barn. Vi er alle barn."


"Jeg vet at jeg snakker med hånden, ikke med munnen."


"I de sidste dage har jeg tænkt og tænkt på Nordlanssommerens evige dag."


"Han tar en øl til og lover seg selv at det skal bli den siste."


"Herren var litt gal, han hadde bodd for mange år i utlandet og lest for mange bøker ..."


"Dette er beretningen om Beatrize de Mendoza, den unge nonnen som jeg engang utspurte med så lite hell, og som kunne ha endt sitt liv på bålet, om ikke en nådig skjebne hadde villet det anderledes."



"Jeg hadde en god oppvekst. Mor la seg tidlig. Far døde da jeg var tolv."


"Det var uunngåelig: lukten av bitre mandler minnet ham alltid om ulykkelig kjærlighet. "


"Hvorfor ikke begynne med en gate."


"Jeg kommer ikke ut. Noe må ha skjedd med låsen."