Halldis Moren Vesaas ble født på Trysil 18. november 1907. I perioden 1925-28 dro hun som ung jente avgårde til lærerskolen i Elverum. Deretter bar ferden til Oslo og Heim for landsungdom i Nordahl Bruns gate, et interessant og inspirerende miljø av unge mål- og dikterspirer. Siden reiste hun til Genève, der hun fikk en sekretærstilling i den norske delegasjonen i Folkeforbundet. Halldis Moren giftet seg med forfatteren Tarjei Vesaas i 1934, og sammen slo de seg ned på gården Midtbø i Vinje i Telemark.
"Å finne ei linje gjennom produksjonen til den som har vore diktar berre i hopp og sprang er truleg vanskeleg. Ei trur eg kanskje likevel må finnast der: kjærleiken til "alt det vi levande eig." Slik avslutter Halldis Moren Vesaas sitt eget forord i utvalget til Den norske Bokklubben i 1965. Hun har selv uttalt at menneskene, bøkene og naturen utgjør hennes hovedforankringer i livet; den enkle, men hemmelighetsfulle nøkkelen til livets storhet ligger i at en alltid kan være i vekst og utvikling. Vekster, utvikling, ekspansjon, liv, identitet og forholdet mellom om et jeg og et du i et vi er samlende motiver for forfatterskapet. De fleste av diktene til Halldis Moren Vessas er tradisjonelle i form og handler om kvinneliv, kjærlighet, erotikk, livet og etter hvert også døden. Da hun debuterte i 1929 med diktsamlingen Harpe og dolk, var hun den eneste kvinne som modig og fordomsfritt skrev om sterke og erotiske følelser. Hun presenterte et sterkt, kvinnelig subjekt og tematiserte kvinnelige erfaringsområder for alvor i norsk poesi. Slik var hun også et viktig forbilde for neste generasjons kvinnelige lyrikere.
Halldis Moren Vesaas fylte til sammen mange forskjellige roller i norsk kulturliv. Hun var ikke bare lyriker og forfatter, men også antologiredaktør av dikt- og skolebøker, medredaktør av Samtiden 1979-82, medlem av Norsk kulturråd 1965-73, medlem av Norsk Språknemd 1952, forlagskonsulent, kulturarbeider, instruktør for amatørteater, styremedlem i Riksteatret 1949 og ikke minst det omfattende oversetterarbeidet hun har bidratt med – for å ha nevnt noe. Vesaas døde 8. september 1995.
Bibliografi over primærlitteratur:
Harpe og dolk (dikt 1929)
Morgonen (dikt 1930)
Strender (vers 1933)
Du får gjera det, du (fortellinger for barn 1935)
Lykkelege hender (dikt 1936)
Den grøne hatten (barnebok 1938)
Hildegunn (barnebok 1942)
Tung tids tale (dikt 1945)
Treet (dikt 1947)
Tidleg på våren (barnebok 1949)
Sven Moren og heimen hans (biografi 1951)
I ein annan skog (dikt 1955)
Utvalde dikt (dikt 1957)
Ord over grind (dikt 1965)
Gudefjellet: om gudar og heltar i det gamle Hellas (sakprosa for barn og unge 1970)
I Midtbøs bakkar (livsminne/memoarer 1974)
Båten om dagen (livsminne/memoarer 1976)
Dikt i samling (dikt 1977)
Den gode gåva (billedbok fra gresk mytologi 1987)
Så nær deg (noveller 1987)
Livshus (dikt 1995)
Bibliografi over sekundærlitteratur:
Karlsen, Ole: Streiflys: om moderne nordisk lyrikk, Unipub, Oslo 2006.
Karlsen, Ole (red.): Klarøygd, med rolege drag: om Halldis Moren Vesaas' forfatterskap, Landslaget for norskundervisning, Oslo 1996.
Møte med Halldis [video VHS], en film av René Bjerke, Norsk filminstitutt, Oslo 1995.
Hageberg, Otto: På spor etter meining: essay om samtidslitteratur og om litterær tradisjon, Landslaget for norskundervisning og Cappelen, Oslo 1994.
Mæhle, Leif (red.): Halldis Moren Vesaas: festskrift til 80-årsdagen 18. november 1987, Aschehoug, Oslo 1987.
Priser:
Kultur- og kirkedepartementets litteraturpris for barne- og ungdomslitteratur 1949
Sunnmørsprisen 1957
Gyldendals legat 1957
Doblougprisen 1960
Mads Wiel Nygaards legat 1977
Kultur- og kirkedepartementets oversetterpris for barne- og ungdomslitteratur 1980
Norsk kulturråds ærespris 1982
Norsk kulturråds oversetterpris 1986
Anders Jahres kulturpris 1992
Brages hederspris 1994
Bastianprisen 1995
|
