Samtidsdramaene - Samfundets støtter

" - En borgers hjem bør være som et glasskap."

Samfundets støtter av Henrik Ibsen

«Konsul Bernick: Det har jeg også lært i disse dager: det er I kvinner som er samfunnets støtter.
Frøken Hessel: [...] Nei, du; sannhetens og frihetens ånd, – det er samfunnets støtter.»

Konsul Bernick er byens ubestridte forretningsmann og et tilsynelatende ulastelig moralsk forbilde. Han er gift med Betty, og sammen har de sønnen Olaf på tretten år. Men til tross for hans gode navn og rykte – han er ingen ringere enn byens viktigste samfunnsbærer – har Bernick ingen plettfri fortid. Bernick var i sine yngre dager kjæreste med Bettys halvsøster, Lona Hessel, men valgte å gifte seg med Betty på grunn av utsikter til en større pengearv. Mens Bernick var forlovet med Betty, ble han dessuten oppdaget i en elskerinnes soverom, noe som avstedkom alvorlige konsekvenser. For å unnvære skandale lot han Bettys bror Johan, som på denne tiden skulle emigrere til Amerika, ta på seg skylden for både forholdet og barnet, og han satte dessuten ut et rykte om underslag for å skjule at firmaets kasse var tom. I stykkets begynnelse er konsulen sammen med samfunnets andre ledende menn i ferd med å få lagt en jernbane til byen. Men for å få gjennom denne saken er Bernick helt avhengig av å bevare sin ulastelige moralske høyverdighet. Dette viser seg imidlertid å bli vanskelig i og med at Johan og Lona plutselig kommer tilbake til hjemlandet på en overraskende visitt. Etter en rekke komplikasjoner, som innebærer spørsmål om liv og død for en rekke av personene, hans egen sønn inkludert, erkjenner Bernick sin fortid og forteller sannheten til folket. Han lar det være opp til byens innbyggere å bestemme hvorvidt han fremdeles har tillit til å forvalte byens ve og vel.

Samfundets støtter kom ut i oktober 1877. Omtalene i pressen var overveiende positive, men pussig nok var det flere av avisene i Kristiania, deriblant Morgenbladet og Dagbladet, som unnlot å anmelde stykket. Sin urpremiere hadde dramaet 14. november 1877 på Odense Teater, faktisk den første verdenspremieren utenfor Norges grenser. Oppsetningen ble godt mottatt av både publikum og presse.

Samfundets støtter er bygget opp som et typisk Ibsen-plot. Her er det fortiden som styrer den nåtidige handlingen, jf. den retrospektive teknikk. Stykket har av mange blitt regnet som Ibsens første samtidsdrama. Dramaet er utpreget sosialt og realistisk, men skiller seg ut fra de andre dramaene ved at det ender godt. Det skjebnemotiv som ofte ligger til grunn for Ibsens stykker – og som nødvendigvis krever en tragisk utgang – er her fraværende. I Samfundets støtter ligger også en tydeligere eller klarere moral enn i mange andre Ibsen-stykker; å tale sannhetens sak, å stride mot samfunnsløgnen, blir således det eneste riktige.

Lån denne boken