Hopp til navigasjon Hopp til innhold

Særemne på Ibsen - Ibsen som forfatter

Henrik Ibsen



"Mitt kall er ei at svare, kun at spørge."

Henrik Ibsen


Ibsen som forfatter
Henrik Ibsen (1828-1906) er et av de aller største navnene i verdenslitteraturen. Han sto sentralt i utviklingen av europeisk åndsliv siste halvdel av 1800-tallet og regnes som det moderne dramaets far. Ibsens dramaer er fortsatt aktuelle og iscenesettes på teatre verden over.

Se også Særemne på Ibsen - Ibsen som tekst

Forslag til problemstillinger:

  • I Ibsens samtidsdramaer finnes det flere sterke kvinneskikkelser, blant annet Nora Helmer, Helene Alving og Hedda Gabler. Det kunne vært interessant å gjøre en sammenlikning av disse kvinnefigurene. Likner de hverandre? Kan vi se en utvikling av kvinnerollen hos Ibsen?
  • Ibsen gjør stor bruk av symboler, interiør og scenografi i sine dramaer. Hva slags betydning har symbolene og scenografien for dramaets helhet? Se på rommets eller interiørets tematiske betydning i samtidsdramaene.
  • Lever vi alle på livsløgner og illusjoner? Unngår vi sannheten og virkeligheten for å bevare en slags lykke? Dette er sentrale problemstillinger hos Ibsen. Hvordan er forholdet mellom ideal og virkelighet, løgn og sannhet i samtidsdramaene? Fungerer noen av figurene som talerør for sannheten?


Henrik Ibsen: Et dukkehjem (skuespill 1879)

Gengangere (skuespill 1881)

Vildanden (skuespill 1884)

Rosmersholm (skuespill 1886)

Fruen fra havet (skuespill 1888)

Hedda Gabler (skuespill 1890)

John Gabriel Borkman (skuespill 1896)

Sekundærlitteratur:

Andersen, Merete Morken: Ibsenhåndboken, Gyldendal 1995.

Bondevik, Hilde: «Henrik Ibsen og hysteriet», i: Edda, hefte 4, 2005.

Aarseth, Asbjørn: Ibsens samtidsskuespill: en studie i glasskapets dramaturgi, Universitetsforlaget 2004.