Hopp til navigasjon Hopp til innhold

Filosof forkledd som dikter



Olav Håkonson Hauge
(1908-1994)


skrevet av
Solveig Moen Rusten

I år er det hundre år siden Olav Håkonson Hauge ble født i Ulvik i Hardanger. Naturen i dette området har hatt stor betydning for hans diktning. Hauge var gartner, og levde hele sitt åndelige og fysiske liv i nærheten naturen. I mange av diktene blir symboler fra naturen brukt for å si noe om det å være menneske, og det er fristende å skrive at Hauge var en filosof forkledd som dikter.

Hauge debuterte med diktsamlingen Glør i oska (1946). Han begynte sitt forfatterskap med å skrive regelbundne dikt, noe diktet under er et godt eksempel på:

Fylg tanken, fra Seint rodnar skog i djuvet (1956)

Fylg tanken - men ikkje
til ytste egg,
og plukk ikkje kvar ein blom
på nysprotten hegg.

Lat tankane koma
og blåna or augneleite,
og blomar på draumtreet hanga,
kva dei so heiter.

Hauge skrev og tenkte innenfor en modernistisk tradisjon, og utover i forfatterskapet frigjør han seg mer og mer fra regler om enderim og strofeinndeling. Dette blir først synlig i diktsamlingen På ørnetuva (1961). Hauge fikk kritikerprisen for denne samlingen.

Kom ikkje med heile sanningi

Kom ikkje med heile sanningi,
kom ikkje med havet for min torste,
kom ikkje med himmelen når eg bed um jos,
men kom med ein glimt, ei dogg, eit fjom,
slik fuglana ber med seg vassdropar frå lauget
og vindet eit korn av salt.

Lån Hauges dikt på biblioteket

PS: Tegningen vi har valgt å illustrere Hauge-sidene med er funnet på Wikimedia Commons.