| |||
Jacobsen
ble født i Kristiania 8. mars 1907, men flyttet i 1913
sammen med familien til Flisa, elvelandet i Solør. Som student
flyttet han imidlertid tilbake til hovedstaden, hvor han på
30-tallet var nært tilknyttet det radikale sosialistmiljøet
i Oslo. Tilbake i Flisa beholdt Jacobsen sitt politiske engasjement;
han meldte seg inn i Nasjonal Samling og ble redaktør for
Konsvinger Arbeiderblad. Her trykket han blant annet artikler med
nazistisk innhold, noe som resulterte i tvangsarbeid etter krigen. I
1961 virket han igjen som journalist og fikk jobb som nattredaktør
i Hamar Stiftstidende. Han ble boende på Hamar resten av sitt
liv.
Pendlingen mellom land og by preger ikke bare hans liv og biografi, men i stor grad også hans diktning. Jacobsen debuterte i 1933 med diktsamlingen Jord og jern, og ble raskt en representant for en ny generasjon og en ny type diktere. Diktene hentet motiver fra byen og maskinenes verden, og er preget av møtet og motsetningen mellom land og by, natur og teknikk. I diktningen benytter Jacobsen seg ofte av en metaforisk teknikk hvor han etablerer et blandingsvesen mellom natur og kultur; tekniske fenomener menneskeliggjøres samtidig som naturen blir teknifisert. Å gi stemme til ikke-menneskelige fenomener må kunne sies å være et hovedtrekk ved forfatterskapet. Fra slutten av 50-tallet antar Jacobsens dikt et mer forbeholdent og komplekst syn på storbyliv, teknikk og konsumentsamfunn. Samtidig introduseres en ny tidsdimensjon i lyrikken: forholdet mellom kulturen og historien. Diktbøkene på 60- og 70-tallet – som innledes med diktsamlingen Stillheten efterpå (1965) – kjennetegnes av en fornyet sivilisasjonskritikk, der særlig reklame, forbrukssamfunn og økologisk krisestemning står i fokus. Jacobsen er oversatt til over 20 språk, og anses også internasjonalt som en av det 20. århundrets fremste lyrikere. Poul Borum ga i 1966 denne karakteristikken av forfatterskapet til Jacobsen: "Det er for mig at se et af de mest spænnende forfatterskaber overhovedet i Europa i dag, i sin tysthed isnende og glødende, elskende i sin satire, i sin tilstræbte objektivitet nøgent og blodigt personligt". Allerede etter publiseringen av hans første diktsamling i 1933 ble han regnet som en foregangsmann for modernismen i Norge. I 1986 ble han nominert til Nordisk Råds litteraturpris for diktsamlingen Nattåpent (1985). Han døde 20. februar 1994. Bibliografi over primærlitteratur: Bibliografi over sekundærlitteratur:
| |||
