Se også Torborg Nedreaas - en bibliografi
Torborg Nedreaas (1906-1987) er blant våre fremste forfattere i etterkrigsgenerasjonen, og hennes romaner og noveller hører til de mest minneverdige i vår litteratur. Hun ble født 13. november 1906 og vokste opp på Møhlenpris i Bergen, et område hun også skulle komme tilbake til i diktningen sin. Hun var utdannet musikklærer, og debuterte først som forfatter i voksen alder. Hennes skjønnlitterære produksjon omfatter både romaner, noveller, skuespill og essays. Hun er dessuten kjent for et stort publikum gjennom sine tallrike kåserier i NRK.

I 1945 debuterte hun med novellesamlingen Bak skapet står øksen. De fleste av novellene fra denne samlingen henter motiv fra hendelser under andre verdenskrig. Nedreaas var tydelig preget av krigen og dens følger for norske innbyggere, noe vi også kan se i senere tekster. Mange av novellene skildrer situasjoner krigen skapte for mennesker som ikke var direkte involvert i krigshandlinger, men som likevel betalte en høy pris for å leve i et okkupert land. Nedreaas var politisk engasjert, en radikal kommunist og en fremtredende NATO-motstander. Dette kommer klart frem i romanen De varme hendene fra 1952, som advarer mot den militære blokkdannelsen og beredskapslovene. Boken skildrer et Norge med amerikanske militærbaser og undertrykking av venstreorienterte. Under krigen og frem til 1947 bodde hun på Leirvik i Hordaland. I 1947 flyttet hun imidlertid til Blylaget utenfor Oslo, hvor hun ble boende frem til sin død.

Ved siden av de mange novellene hun skrev – hun omtales ofte som novellegenrens mester –, er hun kanskje mest kjent for trilogien om Herdis. Trilogien omfatter novellesamlingen Trylleglasset (1950) og romanene Musikk fra en blå brønn (1960) og Ved neste nymåne (1971). Herdis er en jente som vokser opp i en sosial sammensatt bydel i Bergen rundt første verdenskrig, og gjennom de tre bøkene følger vi Herdis' utvikling fra barn til ungdom. Barndom, klasseforskjeller og fattigdom er for øvrig sentrale temaer i Nedreaas' forfatterskap. Nedreaas har en sjelden evne til å identifisere seg med de skjebner hun skaper, samtidig som den sosiale helhetsvirkning og det politiske perspektiv ikke mistes av syne. Torborg Nedreaas kan sies å være en politisk dikter, men de politiske sidene ved bøkene springer en ikke i øynene, ofte kommer de først frem etter at tekstene er lest, opplevd og analysert. Tekstene er ellers preget av varme og medmenneskelig innsikt. Hun skildrer sine personer og deres drømmer og lengsler med både varme og humor, og ikke uten en viss ironi. Men hun er realistisk i sin skildring; hun faller ikke for fristelsen til å forenkle eller romantisere.

Medmenneskelighetens konstruktive egenskaper kan på mange måter sies å gjennomsyre forfatterskapet til Nedreaas: holdningen til krig og fred, kjærligheten og underkuelsen av mennesket fungerer som en rød tråd gjennom tekstene hennes. Denne holdningen er også grunnleggende for Nedreaas' ambivalente syn på spørsmålet om selvbestemt svangerskapsavbrudd, slik vi først og fremst ser det i Av måneskinn gror det ingenting (1947). Her viser hun hvordan abort i enkelte situasjoner er den eneste utholdelige løsning, samtidig som abort da på sett og vis blir en kapitulasjon overfor den sosiale elendighet.

Torborg Nedreaas var en portrettkunstner og en psykologisk dikter med stor kjennskap til menneskesinnet, og da spesielt til kvinne- og barnesinnet. Men man skal heller ikke glemme de realistiske og analytiske perspektivene ved forfatterskapet; Nedreaas var en markant og viktig aktør i etterkrigstidens samfunnsdebatt. Forfatterskapet hennes har da også blitt belønnet med flere priser; hun fikk blant annet Kritikerprisen for Trylleglasset i 1950, og i 1972 ble hun nominert til Nordisk Råds litteraturpris. Nedreaas døde 30. juni i 1987.