KILDER TIL SÆREMNE

LITT OM DE ULIKE TYPER KILDENE SOM FINNES

Leksikon
En leksikonartikkel kan være et fint sted å starte for å få oversikten over et forfatterskap. Informasjonen her er ganske kortfattet og ikke så dyptgående, og har i mange tilfeller en oversikt over bøker og artikler man kan gå til for mer informasjon.

Trykte bøker
Dersom du trenger mye informasjon om ett emne er det best å gå til bøkene. Informasjon i bøker er i de fleste tilfeller mer utdypende enn artikler på nettet. Bøker kjøpt inn av bibliotekene er kvalitetssikret, det vil si at man kan stole på informasjonen man får. Det er viktig å merke seg hvilket år boken er gitt ut, for gamle bøker kan gi et feilaktig bilde av et emne, det kan ha kommet ny informasjon etter at boken ble gitt ut.

Det finnes biografier om mange norske forfattere. Som regel er det mest å finne om veldig kjente forfattere, som har gitt ut flere bøker. I tillegg finnes det forfatterhefter om en del forfattere, en oversikt over hvilke som finnes på Deichman finner du her.

Veier til verket er en serie bøker som tar for seg kjente norske romaner og analyserer disse. For å plassere romanen i en litteraturhistorisk periode, eller finne mer informasjon om ulike perioder, kan litteraturhistoriske verk brukes.

Elektroniske bøker
Det er etter hvert tilgjengelig mange bøker i fulltekst på nettet. Det vil si at hele boken ligger ute på nettet, med opphavspersonens tillatelse. Gode steder å lete etter slike bøker er på bokhylla.no  og Google Books.

Aviser
Avisene gir ofte den mest oppdaterte informasjonen, selv om informasjonen her blir fort utdatert. I avisene kan du følge utviklingen i en aktuell sak, se debatter rundt nye bøker, lese bokanmeldelser og forfatterintervjuer. Mange bibliotek har tilgang til en database som heter Atekst, her kan du søke etter artikler om forfattere og bøker.

Ved hovedbiblioteket har vi en del eldre avisutklipp i arkivet vårt. Her finner du bokanmeldelser fra ulike aviser, samlet i konvolutter på forfatternavn. Disse er ikke til hjemlån, men du kan ta kopier.

Tidsskrifter
Tidsskriftartikler gir både aktuell og mer dyptgående informasjon om et emne. Informasjonen er kvalitetssikret, og ofte finner man artikler om mindre temaer som det kan være vanskelig å finne bøker eller nettartikler om. For å finne ut om det skrevet tidsskriftartikler om boka eller forfatteren du skal skrive om, så kan du søke i en base som heter Norart.

VURDERING AV KILDENE

For å vurdere om en kilde er troverdig og egnet til ditt bruk, er det fem kontrollspørsmål du kan bruke. Advarselen "ikke tro på alt du leser" gjelder både trykt og elektronisk materiale. Vær likevel spesielt nøye når du vurderer informasjon på Internett. Nær sagt hvem som helst kan publisere hva som helst på Internett, uten at det er vurdert av eksperter først.

• hvem står bak informasjonen?
• hvorfor er informasjonen laget?
• hvor troverdig er informasjonen?
• når er informasjonen laget?
• hvem er målgruppa?

Hvem står bak informasjonen?
En god nettside eller bok gir informasjon om hvem som har publisert dokumentet. Bøker blir skrevet av forfattere og deretter gitt ut på forlag. Bøker gitt ut på kjente forlag er vurdert og har gått gjennom en prosess som betyr at utgivelsen stort sett er av god kvalitet. Er biografien om forfatteren du skriver om en selvbiografi? Er den skrevet av noen som står forfatteren nær, som et barn eller barnebarn? Vær oppmerksom på at en kilde kan gi et feilaktig eller et ensidig bilde av en sak.

For å vurdere kvaliteten på en nettside bør du først se etter om utgiverens navn og kontaktopplysninger kommer frem et sted på siden. På nett er forfatter og utgiver ofte samme person. Er det en personlig hjemmeside, eller er det en organisasjon/institusjon som står bak? Oppgis kilder i artikkelen? Er forfatteren en kjent person som har skrevet mer om emnet? Husk at hvem som helst kan legge ut informasjon eller annet på nettet, til hvilket som helst formål.

Hvorfor er informasjonen laget?
Er materialet gitt ut med en bestemt hensikt? Er det skrevet for å overbevise, informere, underholde, provosere, for å få i gang en debatt eller er det ren propaganda? Det er vanskeligere å finne ut av motivet i materiale som kun er publisert elektronisk. Det finnes sjelden noe forord, det er ikke noen bakside av boken man kan lese for å finne ut mer, og hvis ikke forfatteren har presentert seg skikkelig, kan man bli lurt. Reklame på nettet er oftere skjult enn reklame i trykt materiale; for eksempel forlagets egen omtale av en bok de ønsker å selge.

Hvor troverdig er informasjonen?
Hvis du bruker sider der faktaopplysninger er viktige, bør det finnes kildehenvisninger som en garanti for at informasjonen er korrekt. Er avsenderen objektiv? Identifiser interessekonflikter! Prøv å finne kilder som belyser flere sider av konflikten.

Når er informasjonen laget?
Når du skal skrive om et aktuelt tema, bør du bruke informasjon som er av nyere dato. Andre ganger kan eldre materiale være av interesse. Er nettsidene aktuelle? Datoen finner du ofte nederst eller øverst på siden. Ofte kan du bruke siden selv om den ikke er helt oppdatert. Det kommer an på hva slags informasjon du er ute etter.

Hvem er målgruppa?
Er informasjonen laget for en spesiell målgruppe? For eksempel for barn, ungdom, elever eller forskere.
En del nettsider har oppgaver skrevet av skoleungdom. Her har elever lastet opp stilene sine, men skoleelever er sjelden anerkjente fagpersoner innenfor feltet de har skrevet om. Artiklene her passer dårlig med kriteriene over og er sjelden gode kilder i en særoppgave.

Ta en tur til biblioteket!
Bibliotekarene kan hjelpe deg å finne gode kilder til særoppgaven din. Ved Deichmanske bibliotek har vi mange forfatterbiografier, tidsskrifter med analyser og anmeldelser av bøker, tilgang til Atekst og tips til hva du kan skrive om.