Historikk
I 1780 testamenterte verkseier og kanselliråd Carl Deichman sin boksamling på ca. 6000 bind samt et grunnbeløp til Christiania bys befolkning. Denne boksamlingen, i tillegg til flere mindre gaver, dannet grunnlag for Christianias første offentlige bibliotek. Biblioteket fikk Carl Deichmans navn og Oslos folkebibliotek heter derfor Deichmanske bibliotek.
Under opplysningstiden var det ikke uvanlig at privatpersoner testamenterte boksamlinger til det offentlige, for at de skulle komme allmennheten til gode. På denne tiden eksisterte det flere leiebibliotek i byen, men alle disse krevde både et beløp for å være medlem og et mindre beløp pr bok. Selv om leien ikke kunne sies å være spesielt høy, utelukket det likevel de minst bemidlede av befolkningen.
Lån ved Deichmanske bibliotek var derimot gratis. Det må likevel nevnes at samlingen nok ikke ble mye brukt av folk flest. Dette skyldes blant annet at samlingen for en stor del besto av litteratur på tysk, fransk, latin og et mindre antall titler på dansk.
Samlingen var dessuten preget av faglitteratur, og mange av bøkene handlet om religiøse emner i tillegg til historie, håndverk og lovsamlinger, for å nevne noen av de største emnene i den opprinnelige samlingen.
Da Deichmanske bibliotek slo opp dørene for publikum 12. januar 1785, hadde det derfor lite til felles med et folkebibliotek slik vi forestiller oss det i dag. Likevel kan de første tyve årene betegnes som vellykket, når vi bare er oppmerksomme på at lånerne tilhørte samfunnets høyere lag.
Etterkrigstiden har først og fremst vært preget av filialutbygging, særlig 60- og 70-årene. I de senere årene har datateknologien gjort sitt inntog på biblioteket som overalt ellers i samfunnet. I bokens verden står EDB for den største forandringen siden Gutenbergs oppfinnelse av boktrykkerkunsten. I den elektroniske tidsalder er vi allikevel fortsatt stolte av de gamle og unike boksamlingene som biblioteket har i sin besittelse.
Et av prakteksemplarene fra Carl Deichmans boksamling er Aslak Bolts bibel. I forbindelse med Oslo bys 1000 års jubileum laget biblioteket et hefte om Aslak Bolts bibel (pdf).
 Portrett av Haakon Nyhuus. Malt av Gudmund Stenersen |
Derimot må 1800-tallet som helhet karakteriseres som en stagnasjonsperiode, og biblioteket sto ustanselig på flyttefot. Byens borgere oppsøkte heller private leseselskaper enn sitt offentlige bibliotek. Desto kraftigere ble omslaget da Haakon Nyhuus overtok ledelsen i 1898 og innførte en rekke forandringer etter amerikanske forbilder. Deichmanske bibliotek ble det ledende bibliotek ikke bare i Norge, men i Norden. Etter Nyhuus-perioden gikk biblioteket inn i en roligere periode. En milepæl var året 1914 da Grünerløkka filial flyttet inn i det første huset som var bygget spesielt til bibliotekformål i Norge. Hovedhuset på Hammersborg, som ble innviet i 1933, står som et annet høydepunkt fra historien før krigen. |
Etterkrigstiden har først og fremst vært preget av filialutbygging, særlig 60- og 70-årene. I de senere årene har datateknologien gjort sitt inntog på biblioteket som overalt ellers i samfunnet. I bokens verden står EDB for den største forandringen siden Gutenbergs oppfinnelse av boktrykkerkunsten. I den elektroniske tidsalder er vi allikevel fortsatt stolte av de gamle og unike boksamlingene som biblioteket har i sin besittelse.
Et av prakteksemplarene fra Carl Deichmans boksamling er Aslak Bolts bibel. I forbindelse med Oslo bys 1000 års jubileum laget biblioteket et hefte om Aslak Bolts bibel (pdf).
Planleggingen av nytt hovedbibliotek i Bjørvika er begynt. Den internasjonale arkitektkonkurransen ble utlyst sommeren/høsten 2008 og skal skal ferdigbehandles våren 2009.
Bilder av Deichmanske hovedbibliotek tatt av Candida Höfer, 2000:
Hvis du vil vite mer om Deichmanske biblioteks historie, kan vi blant annet anbefale Nils Johan Ringdals By, bok og borger som ble utgitt i forbindelse med bibliotekets 200-års jubileum i 1985.
Tekst og fotografier kan ikke benyttes uten tillatelse fra Deichmanske bibliotek
Deichmanske bibliotek
Hovedbiblioteket:
Deichmanske bibliotek
Arne Garborgs plass 4
N-0179 OSLO
Hovedbiblioteket:
Deichmanske bibliotek
Arne Garborgs plass 4
N-0179 OSLO
Ansvarlig redaktør: Biblioteksjef Liv Sæteren
Redaktør: Maria Santi Bagtas maria.bagtas@kul.oslo.kommune.no
Redaktør: Maria Santi Bagtas maria.bagtas@kul.oslo.kommune.no
Én kommune -
ett telefonnummer
ett telefonnummer
